2DAY

Det er 5 uker til vi drar til Italia, jeg(dvs mamma) har akkurat kjøpt festivalpass til Arvikafestivalen, jeg syntes noen burde betale tusen spenn for Depeche Mode-billetten jeg prøver å selge, jeg har merkelig nok gått litt lei av å snike rundt på tilfeldige blogger, og jeg fant igjen det fine bildet Kim Erlandsen fra NRK P3 tok av meg under Raga Rockers på Øyafestivalen i sommer (jeg er hun i midten som gliser og ser ut som en overlykkelig gutt). Også har jeg ingenting å blogge om, men jeg går med solbriller og de fine blomstrete sommerskoene mine hver dag, selvom det er hull i sålene og jeg må hoppe over sølepytter for å ikke bli våt på sokkene.  

og jeg gidder ikke stille teite spørsmål for at noen skal kommentere

som en blanding av matematikk og statoil og onani

Jeg skulle egentlig blogge masse om helgen, men så endte det med at jeg har sovet og gjort andre gøye ting. Prioritering, liksom. 

Hvertfall, så var vi på Fulufjellet, og jeg har stått på snowboard og nesten blitt steril av onde t-kroker og laget pasta carbonara til syv småbrisne ungdommer og hatt klesklyper over hele meg og spilt drikkeludo og danset litt og tjohei, eller «HOIHOI» som var helgens motto. Også har vi hatt saltstengerparty i bagasjerommet på bilen min og Lena åpnet bagasjeromsdøra og løp etter bilen veldig lenge før Liv oppdaget det. Jeg tegnet gøyale tegninger i gjesteboken av alle oss og av klesklyper, også kjørte vi hjem og jeg og Karine var backseat-bitches og tok av til musikken. 

I dag øvelseskjørte jeg med mamma til storsenteret, der jeg fikk sminke og knall grønn og glitrende neglelakk fra GOSH, og nye fine spenner. Også lurte jeg mamma til å kjøpe Lady Gaga - Fame. Ironisk nok ble dette CD'en som avløste 'Jokke & Valentinerne med Tourettes – Prisen for popen' i stereoanlegget. Høhø.  

Også er tittelen sitat fra 'Karpe Diem - Stjerner'. Vi snakker random sangtekster der i gården!  

dette er rebell-kristine, direkte inne fra norsktimen

Jeg er rebell i timen! Klassisisme er litt kjedelig.

Også lakkerer jeg neglene mine røde, jeg elsker neglelakk.



Denne tegnet jeg i paint i en Politikk og menneskerettigheter-time. Møt favoritthomsene mine, Thomas og Henrik (hehe, neida, de er ikke tøysegutter egentlig), jeg bare tøyser (Henrik er jeg ikke helt sikker på da, men.) Og jeg er evig god i paint, sjekk detaljene, folkens! Spesielt den søte, lyseblå dildoen til Henrik.

"Dette er Keeg Blondie til Svidd Appelsin; pudderalarm, pudderalarm, kode oransje, jeg gjentar, kode oransje!"

Screenshots er jo utrolig gøy.

---

Etterpå skal vi sende inn årbok-materiale til trykk. Og etterpå der igjen skal jeg og Anne C. til Kåntra i Moss og intervjue pønkere til sosiologi-prosjektet vårt. Også skal jeg leke med Lisa, det blir kos.

Og sånn ellers, så gleder jeg meg til hyttetur til helgen med snowboard og køyeseng og morsomme mennesker og drekka mer. Også gleder jeg meg til Arvika med Karine og Liv og (HEY)Arnold og masse fulle festivalsvensker.


-Huhei, hva gleder du deg til?

Orange is zhe new pink lzm

ORANSJE TIDER 
- Et satirisk og dypt samfunnskritisk dikt av Anonym Emo (Kristine Etternavn Klasse).  
 
(Hei jeg heter Kristine og er nerd i årets årbokkomitè. Også har jeg skrevet dette, som skal være med i den, OG tegnet den snertne tegningen i paint helt selv. Tilbe meg, takk. )

Det var en gang da lille Ole
Begynte på videregående skole
Der møtte han et syn så merkelig fremmed 
Han ble på andres vegne en smule beskjemmet;
Her så han gutter i ansiktet oransje 
Det så ut som landstreff for Norges horebransje 
Her var ikke gutter gutter; tro’kke det, gitt 
Den gjennomsnittlige gutt så ut som en polsk transvestitt! 

Heihå, hva trenger vi nå? 
oransje foundation rundt øynene blå 
Heihå, hva er trendy nå? 
At gutta ser ut som søte piker små 

Vår lille Ole gikk på do 
Tenkte ”Hva er dette for no’?” 
Hvor var han havnet, hva hadde skjedd? 
Androgynitet gjorde ham faktisk litt redd 
Han nappet litt i løken mens han tenkte mannetanker
Da utenfor båsen, tøysegutter klasket lanker
”Skjer’a, så du han gutten med ansiktsfarget hud? 
fnis, han får ikke joine keege-benken, han er ei prud” 

Heihå, hva shopper vi nå? 
Oransje foundation rundt øynene blå 
Heihå, hva er trendy nå?
Å titte på andre gutter når du får stå

Ole hørte disse ord og tok til tårer mange 
I guttedoens avlukke ble minuttene lange 
Kanskje var det noe galt med ham 
Bar det fram med brunkrem og kam? 
Han tittet ned på sine strikkeløse ben 
Var han ei oransje, så var han ei pen?  

Heihå, hva gjør Ole nå? 
Tar han strikker og boblejakke på? 
Heihå, blir Ole keeg nå? 
Skal han på andre oransje gutter klå? 

Neste dag i skolegangen trang --
Står en keeg liten Ole, så spinkel og lang 
I boblejakke stor og i ansiktet appelsin 
syntes andre gutter at han er innmari fin
Så kroner Ole verket med en èn-kilos snus
snart kommer første sossegutt og sier ”Hei pus...” 
Og vips! blir han invitert med på shopping i Ski 
Og Ole innser at hans tid som gutt er forbi  

Heihå, hva gjør Ole nå? 
Han shopper og sminker og smiler på skrå 
Heihå, hva gjør Ole nå? 
Han svinser og svanser og gir andre gutter stå

Elephant

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke var så langsint. At jeg kunne si ”Hei kompis, kult at du dolker meg i ryggen, den kniven ser virkelig knall ut, la meg ha et lite raseriutbrudd, trekke den ut, også kan vi være venner igjen”. Men sånn er jeg ikke. Jeg blir sint, jeg tar igjen –og glemmer sjeldent. Jeg er som en elefant, bare mye søtere, også uten snabel. ”Du ruger på ting, du, det har du arvet av Mommy”, sier mamma, og har helt rett, jeg gjør det. Men jeg er ikke bitter, tror jeg. Og jeg kan tilgi, men jeg klarer ikke å ta noen tilbake hundre prosent.

Dessuten mener jeg at det til syvende og sist er en undervurdert egenskap, å dekke til ryggen sin, det er bedre enn å trekke kniven ut, pusse den, gi den tilbake, og si ”Kom igjen, ønskereprise”. Så jeg er ganske fornøyd. Jeg er en fornøyd elefant, men noen ganger hadde det vært kjekt å kunne vise bittelitt rygg, kanskje ikke alt, bare litt av skulderen? Jeg tror jeg skal prøve. Vågal elefant.